Jeg var i perioder utlånt til Luftfartsverkets Kalibreringteam for Navigasjonsutstyr, for evalueringen av DECCA navigasjonssystem.

 Teksten er fra mail til meg, fra Per Aakvik om utviklingen av Luftfartsverkets Kontrollutvalg:

"...  LN-FOF fra Fred. Olsen leid (til å begynne med ) en til to uker pr. måned.fra tidlig på 70- tallet

Ordningen med å rigge opp og demontere utstyret før og etter hver "tur" var lite tilfredsstillende og fra 1971, ble det inngått avtale om fast charter av LN-FOF (ett år av gangen) og flyet ble gradvis noe modifisert og tilpasset vårt behov - 10-12 seter ble tatt ut foran i kabinen for å gi plass til kalibreringsutstyr, nye antenner ble montert og div. uttak for strøm og signaler ble lagt opp.

 Under første halvdel av 70-tallet ble LN-FOF (Rudolf med den røde (radar)nesen) et kjent og populært innslag på norske flyplasser.

Vi fløy mye denne tiden - dette var den store utbyggingsperioden både av stamrutenettet og kortbanenettet - dessuten var det mange som benyttet seg av mulighet for "gratis-transport" (25-30 ledige seter) og store lasterom.

 Det kunne skrives mange (gode) historier om Convair-tiden (og de kommer nok etterhvert) - det var på mange måter en pioner-tid, folk var fortsatt fleksible og entusiastiske - regler kunne tøyes litt (uten at det gikk på akkord med sikkerheten) - byråkratiet og regelverket kom mer til syne på slutten av 70-tallet.

I perioder, opplevde vi å være et mini-flyselskap hvor ved siden av den primære jobben håndterte massevis av passasjerer, dyr, gods, flyttelass, fisk, reinsdyrskrotter etc. - spesielt til og fra Nord-Norge - "KOH-Airlines" - etterhvert måtte vi prøve å bremse litt (noen gratis-passasjerer forventet samme service hos oss som hos flyselskapene).

 CV-340 var en stabil og god arbeidsplattform, på mange måter velegnet for kalibreringsflyging, men det var også ulemper: vi kunne ikke lande på kortbaneplassene og måtte ty til innleie av mindre fly som kunne operere på 800 m. ..."

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kortfattet konklusjon fra evalueringen av DECCA:

Decca navigasjonssystema ble ikke funnet å inneha tilstrekkelig nøyaktighet for tiltenkt bruk ved de nye kortbaneplassene i Nord Noge.

Dette skyldes primært at navigasjonssystemet baserer seg på parabel geometri ut fra plasseringen av sendestasjonene - som opprinnelig  bare var tiltenkt maritim navigasjon. Signalstyrken var heller ikke helt tilfredstillende for de aktuelle konfigurasjonene--- Kjell Gilje

 Mer under bildene ...

Cockpit Convair.
Jeg fikk prøve å fly. Piloten gikk gjennom det primære, mye var kjent for meg. Convair Metropolitan dokumentasjon ble brukt i teorikurset for trafikkflyver klasse B , som jeg nylig hadde gjennomgått på Fornebu.

Jeg fikk likevel problemer med å trimme inn flyet. Dette består i - for alle fly - å innstille trimror slik at flyet ikke gjør noen stillingsendring hvis stikka slippes.

Jeg prøvde gang på gang. Jeg ble passe rød i toppen når piloten - i en overbærende tone - sa : “Dette er da helt enkelt og grunnleggende, Gilje. Bare gjør akkurat som når du flyr disse små flyene dine” Uff, så arrogant. Jeg likte med absolutt IKKE.

Prøvde og prøvde, men etter en tid begynte alltid flyet å stige, eller å synke.

Så hørte jeg latter bakfra! Det var den andre piloten som flyttet seg til motsatt ende av kabinen, hver gang jeg hadde gjort meg ferdig med trimmingen. Vektforskyvningen fra dette var nok til å få meg kokvarm , fortvilet og kjempeflau .-)

Jeg visste selvsagt ikke at dette var en kjent og meget gjennomprøvd spøk i dette miljøet...