Da jeg ble et ben kortere ...

 Jeg kolliderte med en drosje i Oslo 18 september 1963, 21 år gammel. Jeg hadde vært på kveldsjobb på en bensinstasjon i Oslo, og kjørte Brogata på veg hjem til Lutvatn med Harley'en, hvor jeg var elev ved Luftforsvarets LSRS skole.Det var sent på kvelden, nesten ingen trafikk. Jeg hadde god tid, og holdt fartsbrensen. (Politiets målingen og senere rettsak bekreftet dette.)

Brogata i Oslo  var også dengang stor gate med forkjørsrett.  I  krysset med Lakkegaten kommer en drosje ut. Det er høye bygninger på begge sider.  Jeg oppfattet ikke situasjonen med en gang:  Drosjen fortsatte rett fram,  langs stammen i dette "T" krysset. Jeg kunne ikke bremse - da ville jeg kjøre rett i siden på bilen. Forsøkte å gi full gass for å komme foran, men dette lyktes ikke. 

Bilens venstre forskjerm traff mitt venstre kne og kuttet beinet rett av. Beinet ble liggende et stykke fra meg. Sjåføren var apatisk og til ingen nytte. Det var nær midnatt, og det viste seg senere at sjåføren hadde kjørt hele dagen og  sovnet bak rattet. Det var  heller ingen andre som kunne hjelpe til. Heldigvis var jeg ved full bevisshet, og kunne holde trykkpunkt i skrittet for å redusere blødningen. Litt senere kom folk til, og vi fikk lagt en omsnøring med uniformslipset mitt. Jeg hadde vært med flere år i Røde Kors Hjelpekorps i Sandnes, og nå kom kunnskapen godt til nytte.....

Det var etter hvert kommet til flere tilskuere, og en dame skrek hele tiden at noen måtte gjøre noe. Av alle var det jeg selv som måtte berolige henne med "nå må vi bare kunne vente på ambulansen", ifølge vitner.

Sykebil kom til, og det bar til sykehus i full fart. Jeg så tverrgatene passere som lysstreker gjennom vinduet bak på ambulansen. Jeg kunne imidlertid ikke forstå at jeg ikke hørte noen sirene. Jeg sa fra, og sirenen kom på plass etter at sykepleieren h